Lenge siden sist...

Lenge siden jeg har vært innom bloggen her nå ser jeg. Jeg har fortsatt med gruppeterapien hver mandag. Jeg har blitt mer og mer aktiv i gruppa og har fått fortalt alt jeg sliter med og har trengt å lufte. Deilig å ha et slikt fristed i grunn. Uten folk som dømmer deg. Selv så rart det høres ut, så tror jeg ikke jeg hadde klart å være så ærlig/åpen/sårbar for mine nærmeste venner eller familie. Det er en ganske spesiell følelse å ha det sånn. Være redd for å bli dømt for alt man gjør. Men sånn har nå hverdagen blitt.

 

Jeg har det siste året tatt en ny utdanning. Det var deilig å komme seg litt bort. Bare ukjente folk i klassen, og man kan være mer seg selv, og ikke prøve å leve opp til bildet man har laget av seg selv. Jeg var den som var mest aktiv av alle i klassen, noe som er en stor seier for meg. Jeg hadde to eksamener nå i Juni og jeg fikk beste karakter på begge :) 

Nå venter arbeidslivet på meg. Jeg både gruer og gleder meg til å oppsøke bedrifter som kanskje får gleden av å ansette meg. 

Livet er bedre på mange måter om dagen. :) Måtte det fortsette. 

Jeg blir bedre... :)

Hei!

Det virker som det hjelper litt å gå i gruppeterapi. Jeg var der nå på mandagen igjen, og snakket ganske mye. Ganske fornøyd med det i grunn. Noe av det verste jeg vet er når alle ser på meg og jeg har alles oppmerksomhet. Jeg er livredd for å si noe feil eller drite meg ut. Det føles så trygt når man er på gruppe. Alle som er der sliter med noe, og man blir derfor ikke dømt av noen. Eller.. Man føler ikke at fallhøyden er like stor som i hverdagen. Jeg har fortsatt til gode å fortelle min bror at jeg sliter med angst. Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke klarer å fortelle det. Jeg vet jo han er glad i meg selv om vi har sloss mye opp gjennom åra. 

Hvorfor er jeg så redd for å ikke være perfekt???

Første gang med gruppeterapi...

Ser det er lenge siden jeg har vært innom her. Det er i grunnen et godt tegn, for da har jeg hatt mindre behov for å "tømme" meg her. Jo færre innlegg fra min side, betyr i grunnen at ting går bedre. 

Forrige mandag var jeg på min første gruppeterapi. Psykologen min har oppfordret meg til dette i flere måneder, men jeg har rett og slett ikke klart å dra dit. Jeg var mildt sagt veldig stressa/spent/nærvøs på mandagen, men jeg overlevde jo. Det var en god følelse jeg satt igjen med i bilen på vei hjemover. Jeg klarte det, jeg er et skritt nærmere. :) 

Planen er å dra dit i morgen og. Vil tro jeg har godt av dette siden det flytter mange grenser. Det er en ganske spesiell opplevelse å dele sine innerste tanker med villt fremmede mennesker. Ikke engang mine venner vet så mye som de på gruppa. 

Tips til ny look på bloggen? Jeg trenger DIN hjelp!

Jeg er helt fersk i dette med blogging, og jeg bruker derfor bare standard oppsett. Er det noen som kan hjelpe meg litt med å freshe opp bloggen min? 

HELP!!

Ny jobb?

Nå er det noen dager siden jeg blogget. Ser at noen få har vært innom likevel, og det setter jeg veldig pris på. :) Legg gjerne igjen kommentarer/spørsmål og. Jeg svarer så fort jeg ser de. 

På mandagen skulle jeg egentlig på gruppeterapi. Første gangen, så det er ganske skummelt. Jeg feiget ut, så jeg får prøve igjen til mandagen. Wish me luck....

I morgen begynner jeg mest sannsynlig på ny utdanning. Håper å være i jobb igjen i løpet av neste sommer/høst. :) 

Jeg har vært flink! Dagens trening :)

I dag har jeg trent sammen med en kamerat. Kjørte en økt på bryst å mage. For de som interesserer seg, så kan jeg jo si hvilke øvelser det ble. 

Flatbenk hantler
Flatbenk flyes
Skråbenk hantler

Peck deck maskin
Pullover maskin

Krønsj og roteringmaskin på pøbben.
Det er mye lettere å trene sammen med noen. Da slipper jeg å dra bort dit alene. Jeg elsker å trene, så det er ikke noe problem når jeg kommer meg bort dit. Det vanskeligste er å komme seg ut av leiligheten og ut å møte folk. 
Håper dere har en fin kveld. Legg gjerne igjen en kommentar. 

Time hos psykologen..

Nå sitter jeg og lader opp til time hos psykologen. Det er over en måned siden jeg var der sist, siden min forrige time ble avlyst fra hans side. Jeg håper jeg klarer å åpne meg mer i dag enn jeg pleier. Jeg vet han bare er der for å hjelpe, men klarer ikke åpne meg helt likevel. Jeg er veldig redd for å bli bedømt av folk og å drite meg ut. Jeg går med konstant frykt for at jeg kan gjøre noe galt. Det er veldig ensomt å ikke klare å dele sine tanker og følelser med noen. Jeg prøver, men klarer det foreløpig ikke. Ikke engang foreldrene mine vet helt hvordan jeg har det. De vet jeg sliter så klart, men hvordan hverdagen min er, aner de ikke. Noen dager er jeg ikke utenfor leiligheten, annet enn å hente posten. Det er jo faktisk ikke ute av bygningen engang siden jeg bor i blokk. Jeg er litt nærvøs da jeg henter posten noen ganger og. Tenk om jeg møter en nabo... Ja, tenk på det. Det er jo ikke noe farlig? Helt korrekt. Det er ikke farlig. Det er jo bare å si hei og gi et lite smil om man klarer. Likevel klarer jeg å grue meg til dette noen dager. Det er rart hvordan man kan tenke sånn når man vet at det ikke er sånn. Noen dager skulle jeg ønske jeg bare kunne koble ut hjernen. Det hadde vært fantastisk å ikke tenke på alt mulig rart som kan skje. Bekymre seg for hver minste lille ting..

Jeg tror jeg skal ta med meg jukselapp til psykologen i dag. Kanskje jeg klarer meg litt bedre da. 

Wish me luck! 

Flinkis! :)

Jeg har ikke blogget de siste dagen. Jeg har ikke fått noen kommentarer (og kun 4 besøkende) på 4 dager, så det er vel ikke så mange som har savnet meg. ;)

I dag har jeg vært flink! Planen var å bare ha en slækk søndag hjemme, men jeg fikk sms av en kamerat som spurte om jeg skulle være med på golfbanen. Også svarte jeg faktisk ja med en gang. :O For dere som ikke sliter med sosial angst, så er nok ikke det så spesielt. Men for min del er det stort. Og jeg er veldig fornøyd med at jeg sa ja. Så da ble det en deilig tur på golfbanen i det fine været. Synd ikke spillet stemte helt i dag, men det er ikke så viktig. 

Fin søndag til alle som leser :)  

Dagens mål, check! :)

Jeg klarte å dra på treningssenteret i dag. En smal sak for de aller fleste, men jeg gruer meg til hver gang jeg skal dit. Ikke fordi jeg hater å trene, men pga alle folkene som er der. I dag var det heldigvis få folk der borte. Sånt liker jeg. Ingen kø, og nesten ingen som kan bedømme meg. Jeg prøvde meg faktisk på dips i dag og. Første gangen på flere år. Jeg takler ikke å prøve nye ting når det er mange folk i nærheten fordi jeg er redd for å drite meg ut. Jeg klarte faktisk 7 stk i første settet, noe jeg er meget fornøyd med. :) 

Jeg skulle egentlig ikke blogge mer i dag, men siden jeg har vært flink, så måtte jeg nesten skryte litt av meg selv. :) 

 

Noen gode leveregler...

Bildet er lånt fra Drøm Stort Nå på Facebook. Hadde man bare klart å leve etter disse hver dag. 




 

Les mer i arkivet » Juni 2013 » Oktober 2012 » September 2012
hits