Høsten er her :/

I dag skulle jeg egentlig spille golf. Være flink og sosial. Men siden det er 8 grader og regner, så frister det ikke veldig mye å spille. En liten nedtur i grunn, men man kan jo ikke gjøre så mye med været. 

Får satse på det blir bedre vær i morgen, så det går an å spille da. Jeg skal prøve å være litt sosial i dag selv om golfplanene mine gikk i vasken. Det høres kanskje ut som verdens letteste ting, men med sosial angst så er det veldig vanskelig å komme seg ut, ta initiativ til noe. Jeg husker ikke sist jeg gjorde det i grunn. Jeg er veldig redd for å miste vennene mine pga dette. At jeg alltid må bli spurt, og ofte sier nei. Har jeg en ræva dag, så sier jeg nei, og finner på en dårlig unnskyldning. Selv om jeg vet innerst inne at det er disse dagene jeg absolutt burde si ja i stedet. Jeg vet det så godt, men klarer det ikke likevel.. Jeg skal klare det. Til slutt skal jeg klare det. 

Dette ble visst nok et innlegg av den depressive sorten.. Tusen takk til de som leser, og kommenterer. Jeg kommenterer alltid tilbake. 

2 kommentarer

Matrix

26.09.2012 kl.13:07

Vet hvordan det er!

Sliter selv med sosial angst, er bipolar og i tillegg sliter med selvmordstanker.

Men det er ikke enkelt å holde på vennene sine når man alltid sier nei.

Har selv mistet mange venner på grunn av mine nedturer.

Trening er veldig viktig for meg, vertfall nå som det blir mørkere og kaldere.

Har begynt på helsestudio, noe jeg trodde aldri kom til å bli mulig.

I starten så gikk jeg bare inn i spinning salen og tok timer der, det er interaktivt så det er ingen trenere og så er det heller nesten ingen andre en meg der inne. Så det var behagelig.

Men nå trener jeg vekter fire dager i uken og har blitt mer og mer vant til at det er mennesker rundt meg mens jeg trener. Selvtilliten har økt litt men har fortsatt lang vei å gå. Begynner å svette så lett i sosiale sammenheng og da fra ansiktet.

Og det er så lett å se, men heldigvis så er dette helt greit når man er på trening. :)

De har angst mestring kurs på Gaustad/Rikshospitalet, men hvor bra dette er vil jeg ikke komme inn på her. Men man møter mennesker som sliter med det samme og får høre hvordan de takler hverdagen. For å klare å komme seg ut av dette så må man øve øve øve og øve på ting man ikke synes er greit. Utsette seg for ting man får angst av, selv om det er pyton. Men gjør man ikke det blir man aldri kvitt det heller.

Ta en dag av gangen og sett deg kortsiktige mål!

Ikke gå i kjelleren hvis du ikke når målet, men prøv igjen til du lykkes! :)

Håper deg alt godt og lykke til videre!
Matrix: Tusen takk for langt og fint innlegg. :) Det virker som vi har det veldig likt. Jeg er redd for å miste vennene mine når jeg nesten alltid sier nei og aldri tar initiativet selv. Jeg har tenkt på å ta spinning, men der jeg trener (innimellom) er det kun med trener og alltid "stinn brakke". Og da får jeg prestasjonsangst.

Angående det mestringskurset, så har psykologen min gruppeterapi som jeg har planer om å være med på. Jeg har ikke turt å være med ennå, men håper jeg tør til mandagen. Det er helt uholdbart å ha det slik som jeg har det nå. Jeg har blitt en mester i å unngå "farlige" situasjoner, selv om jeg vet dette er det dummeste jeg kan gjøre.

Selv om jeg ikke vil at noen skal ha det slik vi har det, så er det på en måte godt å vite at jeg ikke er alene om å ha det sånn.

Nå har jeg faktisk akkurat kommet hjem fra treningssenteret. Jeg gruet meg til å dra, men da jeg først var i gang, så går det i grunnen veldig greit. Noen ganger når jeg et punkt hvor jeg bare MÅ dra derfra. Vet ikke om du har hatt det sånn?

Tusen takk for lykkeønskningene og fine ord. Jeg håper vi begge kan nå målene våre om å bli helt friske igjen.

Ha en fortsatt fin dag :)

Skriv en ny kommentar

Blogger om en hverdag med sosial angst. Sjekk ut min blogg: En tung tid

Blogger om en hverdag med sosial angst. Sjekk ut min blogg: En tung tid

22, Oslo

Jeg blogger om min hverdag med sosial angst/fobi. Det er veldig mange fler enn vi vet om som sliter med angst. Ta deg tid til å spørre dine nærmeste hvordan de virkelig har det. I snitt bruker menn 18,5 år før de oppsøker hjelp, noen velger dessverre andre utveier.

Kategorier

Arkiv

hits