Time hos psykologen..

Nå sitter jeg og lader opp til time hos psykologen. Det er over en måned siden jeg var der sist, siden min forrige time ble avlyst fra hans side. Jeg håper jeg klarer å åpne meg mer i dag enn jeg pleier. Jeg vet han bare er der for å hjelpe, men klarer ikke åpne meg helt likevel. Jeg er veldig redd for å bli bedømt av folk og å drite meg ut. Jeg går med konstant frykt for at jeg kan gjøre noe galt. Det er veldig ensomt å ikke klare å dele sine tanker og følelser med noen. Jeg prøver, men klarer det foreløpig ikke. Ikke engang foreldrene mine vet helt hvordan jeg har det. De vet jeg sliter så klart, men hvordan hverdagen min er, aner de ikke. Noen dager er jeg ikke utenfor leiligheten, annet enn å hente posten. Det er jo faktisk ikke ute av bygningen engang siden jeg bor i blokk. Jeg er litt nærvøs da jeg henter posten noen ganger og. Tenk om jeg møter en nabo... Ja, tenk på det. Det er jo ikke noe farlig? Helt korrekt. Det er ikke farlig. Det er jo bare å si hei og gi et lite smil om man klarer. Likevel klarer jeg å grue meg til dette noen dager. Det er rart hvordan man kan tenke sånn når man vet at det ikke er sånn. Noen dager skulle jeg ønske jeg bare kunne koble ut hjernen. Det hadde vært fantastisk å ikke tenke på alt mulig rart som kan skje. Bekymre seg for hver minste lille ting..

Jeg tror jeg skal ta med meg jukselapp til psykologen i dag. Kanskje jeg klarer meg litt bedre da. 

Wish me luck! 

8 kommentarer

Ida Christine

03.10.2012 kl.11:40

Lykke til :)

neshagen

03.10.2012 kl.13:31

Lykke til!

Ett lite tips til det å opne seg, er å puste med magen og ikke tenkte på hva du skal si, men bare snakke : ) En psykolog vil ikke avbryte deg når du først snakker.

Du trenger heller ikke ha fokuset på personen forann deg, men på helt andre ting : )

Du kan og evt. ba han snu seg om du ikke vil han skal se på deg mens du snakkes om dette er lettere : )

Var slik jeg fikk til å opne meg for folk : )

Håper det hjelper : )

Klem lille my
Ida Christine: Tusen takk :)
neshagen: Takk for tipset :) Litt morsomt i grunn at du nevnte det med å puste med magen. I dag ville psykologen at jeg skulle gjøre det samme. Og øve på det hjemme hver dag. Jeg syns det gikk bedre i dag faktisk. Det hjalp litt å ha med jukselapp så jeg visste litt hvilke punkter jeg ville gjennom i dag.

Takk for innlegget ditt. Dagen blir fort litt bedre av sånne små lyspunkt.

Håper du har en fin dag :)

Klem

neshagen

03.10.2012 kl.15:16

hehe! Jeg må si jeg er imponert over at du tørr å stå fram sånn! : )

og at du har styrken til det! Keep up the good work! : )

Jukselapp er godt å ha!, eller å bare skrive ned hvordan du føler deg, det hjelper ekstremt! : ) Jeg tyter av erfaring både med sosial angst, "sentrumsnærver" og frykten for seg selv. ta tiden med hjelp!

Ha ein fin dag! : )
neshagen: Takk igjen :) Jeg står jo ikke frem med navn, så SÅ tøff er jeg ikke. Men jeg får i hvertfall satt litt ord på ting. Og håper det hjelper.

pocoloca

16.10.2012 kl.16:01

Jeg vet akkurat hvordan du har det, på en måte. Jeg sliter med akkurat det samme. Mamma og pappa fikk vite det for noen måneder hva som er "galt" med meg, det var kjempe vanskelig å få sagt det til de. Jukselapp er ganske greit å ha med seg til psykolog, det har jeg brukt selv tidligere. Hvis det er noe jeg ikke har klart å sagt med ord, så har jeg skrevet det ned og psykologen har lest lappen. Syns det er kjempe bra at du står fram med angst! Det er mange som skjemmes over å ha angst, men nå til dags er det ganske normalt, det er mange som har det. Jeg blogger endel om angst på min blogg også, du kan gjerne ta en titt hvis du vil :-) Lykke til videre!
pocoloca: Takk for hyggelig kommentar :) Jeg skal sjekke ut bloggen din. Kommer nok til å følge den fremover.

Skriv en ny kommentar

Blogger om en hverdag med sosial angst. Sjekk ut min blogg: En tung tid

Blogger om en hverdag med sosial angst. Sjekk ut min blogg: En tung tid

22, Oslo

Jeg blogger om min hverdag med sosial angst/fobi. Det er veldig mange fler enn vi vet om som sliter med angst. Ta deg tid til å spørre dine nærmeste hvordan de virkelig har det. I snitt bruker menn 18,5 år før de oppsøker hjelp, noen velger dessverre andre utveier.

Kategorier

Arkiv

hits