Lenge siden sist...

Lenge siden jeg har vært innom bloggen her nå ser jeg. Jeg har fortsatt med gruppeterapien hver mandag. Jeg har blitt mer og mer aktiv i gruppa og har fått fortalt alt jeg sliter med og har trengt å lufte. Deilig å ha et slikt fristed i grunn. Uten folk som dømmer deg. Selv så rart det høres ut, så tror jeg ikke jeg hadde klart å være så ærlig/åpen/sårbar for mine nærmeste venner eller familie. Det er en ganske spesiell følelse å ha det sånn. Være redd for å bli dømt for alt man gjør. Men sånn har nå hverdagen blitt.

 

Jeg har det siste året tatt en ny utdanning. Det var deilig å komme seg litt bort. Bare ukjente folk i klassen, og man kan være mer seg selv, og ikke prøve å leve opp til bildet man har laget av seg selv. Jeg var den som var mest aktiv av alle i klassen, noe som er en stor seier for meg. Jeg hadde to eksamener nå i Juni og jeg fikk beste karakter på begge :) 

Nå venter arbeidslivet på meg. Jeg både gruer og gleder meg til å oppsøke bedrifter som kanskje får gleden av å ansette meg. 

Livet er bedre på mange måter om dagen. :) Måtte det fortsette. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Blogger om en hverdag med sosial angst. Sjekk ut min blogg: En tung tid

Blogger om en hverdag med sosial angst. Sjekk ut min blogg: En tung tid

23, Oslo

Jeg blogger om min hverdag med sosial angst/fobi. Det er veldig mange fler enn vi vet om som sliter med angst. Ta deg tid til å spørre dine nærmeste hvordan de virkelig har det. I snitt bruker menn 18,5 år før de oppsøker hjelp, noen velger dessverre andre utveier.

Kategorier

Arkiv

hits